online-shop   forum  



  

ET DYR SOM LEGER ANDRE DYR: MEDISINSK IGLE

 

 En dyrlege forholder seg ofte til dyr som pasienter. Men enkelte dyr kan også bidra i behandlingen – dyr slik som medisinsk igle (hirudo medicinalis medicinalis eller Hirudo medicinalis officinalis = Hirudo verbana).


 Bruk av dyr i medisinsk praksis varierer fra hester med akutte lidelser som laminitt, tendonitt, traumeindusert artritt og artrose, til hunder med artritt, hoftedysplasi, akutt diskopati, osv. En spesiell metode kalles hirundinpunktur, hvor iglene plasseres på spesielle akupunkturpunkter. Ytterligere informasjon om denne metoden finnes i tidsskriftet ATM News, utgave 1/95. Studien om bruk av igler ved slitasjegikt i knær av Michalsen et al., i Tier Mensch fra 2004 er også verd å nevne.

 

 Mange terapeuter har allerede erfart utrolige resultater ved bruk av disse leddormene, hvis nærmeste slektning er meitemarken. Interessen øker stadig for disse arkaiske skapningene som kan se bakover med sine fem par øyne og har overlevd over 650 000 000 år. Den økende interessen retter seg ikke bare mot indisert behandling, men også mot den biologiske effekten på medisinsk behandling og deres generelle biologi, avl, hygiene osv.

 

 Selv om disse dyrene på mange måter kan synes arkaiske, har det vist seg at deres biologiske utstyr har hatt en fantastisk tilpasningsevne. Det er denne evnen til evolusjonær tilpasning som også ved noen anledninger har ført dem til randen av utryddelse. Biologisk sagt har de alltid klart å finne en egnet løsning på sine overlevelsesbehov.

 

 I dag, når teknologien spiller en stadig større rolle innen medisinsk vitenskap, mener enkelte leger at bruk av igler er et irrasjonelt tilbakefall til middelalderens overtro og sjarlataneri. Samtidig kan det se ut til at mange har glemt at en rekke av de mest geniale tekniske og kjemiske oppfinnelsene har rot i naturen, noe som har bidratt til farmasøyters kunnskap om og utvikling av legende substanser (som f.eks. penicillin!).  Et godt eksempel på naturlig forbedring er strukturen og funksjonen på iglenes kjever (se sidene som omhandler Aktive substanser).

 

 Selv om manges bilde av igler fortsatt er preget av gammeldagse fordommer1, er det dokumentert i en rekke vitenskapelige tidsskrifter at dette er en effektiv behandling for en rekke lidelser. I tillegg hører igler til noen av de eldste remediene vi kjenner, slik at det i dag finnes stor kunnskap på området. Den farmasøytiske verdien av iglespytt fremgår tydelig av den sterke interessen som farmasøytisk industri viser og ikke minst den betydelige summen som industrien har investert i den – og dessverre i animalske ressurser generelt.

 

 Den doble effekten av iglebitt – innsprøyting av legende stoffer (f.eks. antikoagulant) og samtidig utsuging av flytende tromber – har bidratt ytterligere til å øke iglens tilbakekomst i medisinens verdi i 1987. I det året gjenintroduserte kirurgen J. Upton igler i rekonstruktiv kirurgi, og han klarte derved å bevare øret til en ung gutt som var blitt komplett revet av. I seg selv et utrolig rørende eksempel. Øret hadde ikke villet feste seg etter en initial vellykket replantasjon. Det oppsto så trombosedannelser: blodkar og kapillærer tillot ikke tilstrekkelig sirkulasjon.

 

 Dette er en god illustrasjon på hvordan en mikrokirurgisk operasjon foregår. Etter at igler ble plassert på trombosestedet, startet iglene omgående å arbeide seg gjennom huden i et Y-formet mønster. Til dette formålet bruker de utstyr som tilsynelatende har blitt utviklet av evolusjonen, munnens bite- og sugefunksjon (se siden Aktive substanser). Samtidig injiseres blandingen av de aktive substansene (SPYTTET) via mellomrommet mellom tennene (se siden Aktive substanser) og flytende blod ekstraheres. Dermed kunne ikke de små blodkarene og kapillærene forme en anastomose, og øret festet seg. Samtidig ble iglene friskmeldt som remedium innen vanlig medisin.

 

 En kort oppsummering av innholdet i spyttet og andre effekter vil bli presentert her. I prinsippet er det ingen forskjell når det gjelder terapeutisk bruk av igler på mennesker og dyr. I utgangspunktet skyldes suksessen blodtapping og den effektive blandingen av ulike substanser i spyttet som slipper inn i det Y-formede såret som iglen har skapt. Tre konvekse tannrekker som hver har rundt 80 små tenner (se ”Aktive substanser) finner veien gjennom huden ved å danne konsentriske spalter. Kanaler for de separate spyttcellene (se Aktive substanser) åpner opp mellom tennene. Den saglignende bevegelsen er en svært effektiv måte å gni spyttcellene dypere og dypere ned gjennom hudens ulike lag uten at pasienten opplever særlig smerte i prosessen. Det er fortsatt uklart om dette skyldes at spyttet muligens inneholder bedøvende stoffer.

 

 Virkningene av de induserte substansene er flere. Den mest kjente substansen er HIRUDIN. Hirudin forårsaker en rask hemming av blodkoaguleringen ved å deaktivere trombin, et enzym som er nødvendig for at blodet skal levre seg. Etter denne raske hemmingen av koaguleringsprosessen, følger effekten av CALIN som varer i 12 timer og som hindrer at såret lukker seg samt forårsaker er forlenget andre blødning. I denne initiale fasen sørger HYALURONIDASE (også kaldt diffusjonssubstansen på grunn av sin effekt, og også kjent under varemerket ”Orgelase”) mukolytisk for å bane vei for andre stoffer i interstitium. Som følge av de mukolytiske egenskapene til hyaluronidase antas det at dette stoffet også kan ha antibiotiske egenskaper (viskøse innkapslede bakterier kan bli angrepet), men dette har ennå ikke blitt bevist. Aktive komponenter som følger inn i vevet nå er ELGINS a, b og c som medvirker til å hindre koagulering og elastase samt betennelse. BDELLINS, APYRASE og COLLAGENASE spiller viktige roller når det gjelder å hemme koagulering: en histaminlignende substans forårsaker vaskulær dilatasjon.  et finnes fortsatt en rekke andre substanser hvis effekt ikke er klarlagt ennå, og fortsatt finnes det antakelig enkelte stoffer som ikke er avdekket.

 

 Ved første øyekast kan det virke merkelig at igler i det hele tatt er i stand til å produsere slike legende substanser og ha slik effekt.  Hva får de ut av det selv?  I denne sammenhengen er følgende interessant: en greker, en inder og en tyrker har uavhengig fra hverandre rapportert at i deres respektive hjemland søker syke dyr seg mot vann hvor det er igler. Gjør de dette for å lege seg selv?  Kan det være slik at igler spilte en rolle som helbreder i naturen allerede lenge før mennesket oppsto?  Denne ideen er ikke helt usannsynlig.  Vi vet at for eksempel aper bruker medisinske urter for å behandle seg selv.  Dette fenomenet er heller ikke ukjent blant hunder.  Iglene er nokså gamle etter fylogeniske begreper (historien deres kan spores rundt 650 000 000 år tilbake), og de har hatt et nært forhold til andre dyr i lang tid.  Det var først mye senere, for rundt 2 000 000 år siden, at homo sapiens gjorde sitt inntog.  Igler var da godt forberedt på å møte dem.

 

 Pattedyr, som stadig spilte en viktigere faktor i evolusjonen, var og er fortsatt nokså vanskelig tilgjengelig for igler, men på denne tiden var iglene allerede vant til dette.  Blant annet hadde pattedyrene begynt å forlate vannet og etter hvert levde de ikke en gang nær vann, mens iglene fortsatt i stor grad var avhengige av vann.  Som en følge av dette måtte iglene fordøye blodmåltidet sitt raskere og mer effektivt, for ellers ville de med stor sannsynlighet ende på land et eller annet sted hvor de ville tørke ut.  I tillegg hadde de begynt å ”tenke” på å lagre reserver, fordi næringskildene deres ble stadig sjeldnere tilgjengelig.  For å sikre seg de ressursene som var tilgjengelige valgte de å gjøre det enhver smart parasitt burde gjøre: de lot evolusjonen hjelpe dem med å utvikle strategier som ikke skadet ofrene, men i stedet var til fordel for dem.  Ofrene deres, som ble til pasienter, skulle ikke bli syke som følge av bitt og blodtap.  I stedet skulle de tjene på det: de skulle i hvert fall ikke bare falle om og dø.


 Gjensidig nytte, blod i bytte mot helbredelse. Dette var et smart trekk naturen gjorde slik at dyr, inklusiv homo sapiens, ville komme frivillig tilbake for ytterligere helbredelse – eller i det minst vende tilbake uten å måtte frykte konsekvensene.

 

 Det er bevist at iglenes spyttkjertler ikke inneholder patogener.  Eksperimenter har vist (Bottenberg, 1983) at selv om de bærer med seg parasitter i innvollene – inklusiv svært smittsomme miltbrannbasiller – vil ikke iglene smitte andre dyr dersom iglene håndteres profesjonelt.  I tillegg har iglene blant annet egenskaper som motvirker betennelse.  Effektive helsetjenester kan også forklare fenomenet med den påfølgende blødningen som varer i inntil 12 timer eller mer.  Et stoff kjent under navnet calin (se over) synes å ha blitt spesielt ”oppfunnet” for denne hensikten.  Såret renses ytterligere, nye infeksjoner motvirkes og i tillegg får man en skånsom blodtapping.  Andre aspekter ved prosessen er allerede nevnt.

  I moderne økologi refereres det til prinsippet om gjensidig nytteforhold som bærekraftig bruk, en strategi vi også bruker for bruk og utnyttelse av naturlige ressurser.  Igler er et fint symbol på nettopp et slikt forhold. 

  Det er for denne verdifulle arten vi har tilrettelagt vår avlstasjon (se Igler hjemme). Vi ønsker å sikre iglenes fortsatte eksistens til tross for bruk innen medisinsk behandling og farmasi.  I løpet av forrige århundret ble iglene nesten utryddet som følge av overdreven utnyttelse.  Dette skjedde som følge av en behandlingsform som kalles vampyrisme: inntil 100 igler ble satt på ett menneske!  Økologiske endringer som for eksempel drenering av våtmarksområder bidro ytterligere til artens nedgang.  Vi hos Biebertaler Blutegelzucht GmbH avler igler, men vi selger også igler som vi importerer. Disse beholder vi i 3-6 måneder.

  Iglene våre føler seg hjemme i Biebertal, hvor det økologiske miljøet er godt tilrettelagt.  Vannet er helt rent som følge av flere ulike renseprosesser.  Dette er helt nødvendig for å holde dem friske og vitale, slik at de effektivt kan settes inn i behandling.

 

 Vårt langsiktige mål er at vi skal kunne avle alle igler selv.  For å nå dette målet, må en rekke hindringer fjernes. Det er for eksempel svært vanskelig å mate igler (med blod fra økologisk avlede griser).  En grunn til dette er at det ser ut til at igler har en mer eller mindre kannibalistisk adferd.  De 14 dammene som anlegget vårt har i dag (og hvis antall må økes for at vi skal kunne nå vårt mål om å kunne avle alle igler selv) befinner seg i et drivhus. Her lever iglene sammen med dyr og planter som vanligvis lever i deres naturlige biotoper. I tillegg overvåkes de kjemiske og fysiske parametrene konstant for å sikre optimale forhold. Den balansen som skapes her hindrer at for eksempel en spesiell bakterie skal kunne få innpass.  Dette kontrolleres jevnlig i mikrobiologiske tester som gjennomføres av et uavhengig institutt. 

 

 De iglene som vi avler i Biebertar får lov til å vokse i to til tre år etter at de har forlatt kokongene sine på bredden av dammene. De selges med en vekt på 0,8 til 4 gram (på forespørsel leverer vi også mindre eller større).  Naturlig nok er de vi avler selv dyrere enn dem vi importerer.  For hver 10. igle gir vi deg en ekstra, inntil maksimalt 30. Den eksakte prisen per igle avhenger av det antallet som bestilles.  Frakt og emballasje kommer i tillegg. 

 

 Iglene sendes i fuktige poser pakket i skumgummi eller vannbregner og isoporesker. Du vil motta iglene en til to dager etter bestilling.
Deretter bør dyrene vaskes grundig og oppbevares i klorfritt, mykt (lavt innhold av kalsium) vann sammen med små stener og planter som de trenger for sine relativt hyppige hamskifter.  En godt lukket beholder hvor de kan oppbevares er viktig. Igler elsker å kravle gjennom selv den minste åpning.  I samarbeid med en keramiker har vi utviklet en keramisk beholder med tanke på dette. (se Iglebutikken). Avhengig av antall igler og værforhold, gjør denne beholderen det mye enklere å skifte vann daglig, samtidig som den tilbyr en rekke tilleggsfordeler.  Det er også mulig å oppbevare igler i konserveringsglass, osv.  I motsetning til det man kanskje skulle tro, krever ikke iglene en høy konsentrasjon av oksygen i vannet.  Igler kan skifte til anaerobisk respirasjon dersom behovet skulle oppstå.
 

1In German, the term „Egel“ (= leech) is not derived from the phonetically similar word Ekel (=disgust), but rather from the Greek word echis meaning small snake

 

Enkelte tips og forslag

  1. Kontakt mellom pasientens blod og innholdet i iglenes innvoller må unngås for enhver pris. 
    Iglenes innvoller bærer med seg en uunnværlig symbiont, bakterien aeromonas hydrophila. Disse allestedsnærværende bakteriene er vanligvis ganske ufarlige. Men dersom det skulle oppstå kontakt mellom pasientens blod og innholdet i iglens innvoller eller mage, hvis for eksempel iglen gulper fordi den blir klemt eller utsettes for en overdose med salt som brukes for tidlig fjerning av iglen, kan det oppstå en infeksjon, spesielt med immundefekte igler.  Slike infeksjoner er vanligvis helt ufarlige.  Siden dyrene er pakket sammen i poser, vil overflatesmitte med aeromonas hydrophila fra andre igler ikke kunne unngås.  Ved ankomst bør iglene derfor vaskes skånsomt og om mulig oppbevares 24 timer i klorfritt, mykt (lavt kalsiuminnhold) vann, slik at de kan frigjøre seg fra det ”stresset” som transporten medførte. Små steiner og planter i beholderen hjelper til med å skifte ham, noe som skjer hver annen til fjerde dag. For iglen er dette det samme som å skifte skitne klær.
    Aeromonas hydrophila har imidlertid også enkelte positive aspekter.  De styrker immunforsvaret og, for å redusere antallet konkurrenter, produserer de antibiotika. Det antas også at substansene i spyttet (hyaluronidase) kan ha antibiotiske effekter, fordi det til nå ikke har blitt dokumentert at det inneholder patogener.
     
  2. Igler kan kun brukes en gang.
    Profylaktisk kan igler brukes bare en gang. Denne regelen er en selvfølge for oss, og våre leverandører må bekrefte at dyrene ikke bærer noen sykdommer. Det er altså ikke lurt å oppbevare igler til senere bruk på samme dyr eller person.  Det ville kreve en uforholdsmessig stor innstats for å gjøre det.
     
  3. Rensing og tildekking av såret
    Stedet for bittet bør om nødvendig barberes og vaskes med rent vann.  Dersom omgivelsene er kalde, anbefaler vi å bruke varmt vann. Med sine temperatursensorer kjenner iglene den optimale temperaturen for å bite.  Dette påvirker også deres tilbøyelighet til å bite.  Fordi de foretrekker varmblodige dyr, unngår de kaldere steder på huden.  Etter bitingen, vil såret fortsette å blø i inntil 12 timer.  Da skylles sekundære patogener ut.  Uansett bør såret dekkes helt til, slik at ingen patogener får tilgang til såret utenfra.  I tillegg bør bandasjen som legges på såret kunne absorbere alt blod som renner fra såret.  Den alternativt praktiserende veterinæren Silke Mai skrev til oss om sine erfaringer og anbefalte a) gni det planlagte bitestedet med en frottéklut for å varme det opp før iglen settes på, b) la såret være udekket minst 30 minutter etter at iglen er fjernet, og tørk det rent med et fuktig håndkle.  Ved å gjøre dette, var blodstrømmen, som er sterkest den første timen, bedre, samtidig som kløe og inflammasjon ble redusert og den terapeutiske effekten bedre.  I tillegg anbefaler hun å bruke sterile kompresser i stedet for bomullsvatt på såret.  

 Avhengig av størrelse kan en igle suge til seg mellom 2 til 50 ml blod, og omtrent samme mengde tappes under den sekundære blødningen.  Takket være sin trekkspillaktige hud, kan iglen absorbere seks til ti ganger sin egen vekt.


  En annen interessant, vitenskapelig oppdagelse er at iglens nevroner er i stand til å løse enkel aritmetikk.  Testprosedyrene utgjorde i seg selv en begrensning på resultatene, så det vil antakelig følge flere interessante resultater i fremtiden.  Er dette et tegn på naturens eller teknologiens triumf?  Uavhengig av den fascinasjonen som slike resultater skaper, kan man ikke unngå å undre seg over hvilke andre hemmeligheter natur og teknologi har på lur for oss.

 Ytterligere informasjon fra Biebertaler Blutegelzucht GmbH:
Vi tilbyr både introduksjonskurs og videregående seminarer for leger og veterinærer. (Se også Seminarer
Dersom du søker etter lege, kan du klikke på listen over leger, angi fullt navn og postnummer, så vil du finne leger i ditt nærområde.  Ved behov klikker du på søk flere ganger for å se på treff som står lenger ned.

Forfatter av foregående tekster:
Dr. Manfred Roth
Biebertaler Blutegelzucht GmbH
Talweg 31
35444 Biebertal
Telefon: 06409/6614070
Faks: 06409/6614075
Epost: blutegel@blutegel.de
Internett: www.blutegel.de

Litteratur:
Bottenberg, Heinz: Die Blutegelbehandlung, 223 p., Hippokrates Verlag GmbH, Stuttgart, 1983, exhausted.
Herter, K..: Der medizinische Blutegel 199 p., A. Ziemsen Verlag, Wittenberg, 1968
Kraemer B.A. et al, Use of Leeches in Plastic and Reconstructive Surgery: A Review, Journal of reconcstructive microsurgery, 1988 4(5), 381-386
Mai, Silke: written information, 1997
Michalsen A, Klotz S, Ludtke R, Moebus S, Spahn G, Dobos GJ.
Effectiveness of leech therapy in osteoarthritis of the knee: a randomized, controlled trial.
Ann Intern Med. 2003 Nov 4;139(9):I22.
Müller, Ingo: Die Blutegelbehandlung, 428 p., HAUG Verlag, 2000
Pukovnik, Peter: Blutegel-Therapie, Den Körper entgiften 96 S., Südwest-Verlag, 1998, exhausted.
Renner, M.: Kükenthals Leitfaden für das zoologische Praktikum, 1984, Gustav Fischer Verlag, Stuttgart, New York, 19th edition.
Sawyer, R.T.: Leech Biology and Behaviour, Clarendon Press, London, 1986
Upton, Joseph: Leeches, Plast. Reconstr. Surgery, 1987, 79, 311

Knee-joint Osteoarthritis in "Tier Mensch"

Ann Intern Med. 2003 Nov 4;139(9):724-30. Related Articles, Links

Kommentert i:
Ann Intern Med. 2003 Nov 4;139(9):781-3.
Ann Intern Med. 2003 Nov 4;139(9):I22.

Effektiviteten av igleterapi ved artritt i kneet: en randomisert, kontrollert studie en randomisert, kontrollert studie

Michalsen A, Klotz S, Ludtke R, Moebus S, Spahn G, Dobos GJ.

Klinikkene Essen-Mitte, Academic Teaching Hospital of the University of Duisburg-Essen, Karl and Veronica Carstens Foundation og Institute for Medical Informatics, Biometry and Epidemiology, University of Duisburg-Essen, Essen, Tyskland.
BAKGRUNN: I tradisjonell medisin var det vanlig å bruke igler for å behandle lokale smerter. Klinisk signifikant smertelindring etter igleterapi ved artritt i kneet er påvist i foreløpige data. MÅLSETNING: Å vurdere effekten av igleterapi som symptomatisk lindring ved artritt i kneet. DESIGN: Randomisert, kontrollert studie. FORHOLD: Poliklinikk for integrerende medisin ved universitetssykehus. PASIENTER: 51 pasienter med artritt i kneet (igleterapi: 24 pasienter, gjennomsnittsalder [+/-SD], 62,5 +/- 10,2 år, lokal diklofenakterapi: 27 pasienter, gjennomsnittsalder [+/-SD], 65,5 +/- 6,7 år). INTERVENSJON: En enkelt behandling med fire til seks lokalt påsatte igler (igleterapigruppe) eller 28 dagers lokal diklofenakbehandling (kontrollgruppe). MÅL: Gjennomsnittlige, underordnede mål for smerte, funksjon og stivhet fra Western Ontario og McMaster Universities artrittindeks og fysisk poengskår for Medical Outcomes 36- punkts helseundersøkelse i kortversjon med gruppesammenligninger på dag 3, 7, 28, og 91. RESULTATER: Det primære endepunktet, smerte på dag 7, ble redusert fra gjennomsnittlig (+/-SD) 53,5 +/- 13,7 til 19,3 +/- 12,2 etter igleterapi sammenlignet med 52,1 +/-18,8 til 42,4 +/- 19,7 med lokal diklofenak behandling (estimert gruppeforskjell -23,9 [95 % CI, -32,8 til -15,1]; P < 0,001). Selv om forskjellen mellom gruppesmerteskår ikke lenger var signifikant etter dag 7, forble forskjeller for funksjon, stivhet og totale symptomer betydelige i favør av igleterapi inntil studien ble avsluttet og for livskvalitet til dag 28. Resultatet ble ikke påvirket av forventet utfall. KONKLUSJON: Igleterapi bidrar til å lette symptomer for pasienter med artritt i kneet. Potensialet for igleterapi ved behandling av artritt og de farmakologiske egenskapene i iglens spytt må undersøkes nærmere.

Publikasjonstype:
Klinisk studie
Randomisert, kontrollert studie

PMID: 14597456 [PubMed - indeksert for MEDLINE]